Her er min wiki opgave: http://hypermedierogweb.wikispaces.com/

PS: det som er skrevet om lukkede/historiske hypermedier (KMS, Intermedia, NoteCards, Seven Issues), er tatt fra den første litteraturopgave, så det er ikke nødvendig at læse om igjen.

Her er min wikipedia-side:

http://no.wikipedia.org/wiki/KMS

Her er min feed aggregator:

http://www.daimi.au.dk/~kine/rss.php

Hva er RSS?

RSS (Really Simple Syndication) er en XML dialekt som brukes til å videreformidle deler av innholdet på en nettside som jevnlig oppdateres (for eksempel en blog). RSS brukes ofte til å abonnere på nyhetsbaserte nettsider.

Hva betyr de enkelte elementer i en RSS fil? – et eksempel.

·         <?xml version=”1.0″?>

-           Alle RSS filer skal overholde XML 1.0.

·         <rss version="2.0">

-          Angir RSS versjonen som dette dokument følger.

·         <channel>

-          Inneholder informasjon om channel (metadata) og dens innhold.

·         <title>

-          Navnet på channel. Det er dette man bruker når man skal referere til servicen.

·         <link>

-          URLen til HTML websiden der svarer til.

·         <description>

-          Beskrivelse av channel.

·         <language>

-          Språket som channel er skrevet i.

·         <pubDate>

-          Publiseringsdato for channels innhold.

·         <lastBuildDate>

-          Dato for når innholdet sist ble endret.

·         <docs>

-          En URL som peker på dokumentasjonen for formatet brukt i RSS filen.

·         <generator>

-          Rn string som indikerer programmet brukt til å generere channel.

·         <managingEditor>

-          Mail-adresse til den personen som er ansvarlig for editering av innholdet.

·         <webMaster>

-          Mail-adresse til person som er ansvarlig for tekniske problemer relatert til channel.

·         <item>

-          En channel kan inneholde mange items, kan f.eks. være et innlegg på en blog.

·         <title>

-          Tittel til item.

·         <link>

-          URL til item.

·         <description>

-          Synopsis til item.

·         <pubDate>

-          Items publikasjonsdato.

·         <guid>

-          En string som unikt identifiserer itemet.

Tre grunnleggende hypermediesystemer

Hypermedier er generelt sagt en måte man kan bruke teknologi til å strukturere, navigere, organisere og gjenfinne (multimedie)informasjon på.

Vi har sett på tre grunnleggende hypermediesystemer: KMS, Intermedia og NoteCards. Dette var programmer som alle ble utviklet på 80-tallet, og de ble da brukt av en mengde brukere til mange forskjellige formål. Disse systemene kan være med å gi oss en forståelse for hvordan hypermediesystemer kan lages og brukes i dag.

KMS

KMS står for Knowledge Management System. Det var en kommersiell utgave av det tekstbaserte ZOG systemet, som ble utviklet på Carneige Mellon University. ZOG er kjent for å ha håndtert en av de største pre-Web hypermedie strukturer.

En KMS database består av en rekke frames, som har en fast størrelse på 1132 x 805 pixler. Et frame er igjen oppbygget av items, som er enheter av tekst, bilder og grafikk som kan plasseres fritt på frames. Systemet bygger på WYSIWYG(What You See Is What You Get)-prinsippet. En typisk side opptar en halv frame, så to frames vises ved siden av hverandre i default view. Det er ingen mulighet for scolling, fordi all informasjon er synlig på skjermen på en gang. Det kan minne om en slide i PowerPoint presentasjoner.

KMS er bygget opp som en hierarkisk trestruktur, hvor frames grupperes i framesets og et frame hierarki er bygget opp med links (tree items). Det er enkelt å navigere frem og tilbake i treet, ved hjelp av en lett tilgjengelig back funksjon. Det benyttes en fil per frame i hierarkiet, disse er som sagt gruppert i framesets, og databasen kan inneholde så mange framesets som det er lagringsplass til. Man har og mulighet til å lage programmer i KMS som da typisk tok framesets som input og gav framesets som output. Et link i KSM var innleiret som i WWW. Et link er altså en attributt på et item, og det finnes tre link-typer: tree item (alminnelig linket item), annotation item (kan gå på tvers av trærne), og action item (kjører et program). Man linket da fra et item (source) til en frame (destination).

Et mål med KMS var å lage en mest mulig effektiv brukergrenseflate. Dette ble gjort ved å bruke en kontekstsensitiv mus med tre knapper. Dvs. knappenes betydning endret seg alt etter hvor man pekte, noe som ble vist i en slags tabell under musepekersymbolet. Dette gjorde blant annet at man meget hurtig kunne opprette links, kun med ett museklikk. Det var også hurtig å følge links med ”GoTo” funksjonen som kom frem når man holdt musen over linket. Den tidligere nevnte back-funksjonen var også en slik funksjon. Man kunne altså bevege seg meget hurtig mellom de forskjellige frames. Så mye som 90% av alle funksjoner kunne utføres med enkle museklikk.

KSM hadde også god støtte for samarbeid. Man hadde mulighet for å ”fryse” en frame og lagre dette, slik at man senere kan gå tilbake til denne utgaven/versjonen.  De brukte noe kalt optimistisk concurrency kontroll for å unngå locking. Fordi det var meget lite sannsynlig at to arbeidet på samme frame samtidig, lot de være å låse en frame dersom noen arbeidet med den, så var det heller opp til den brukeren som endret et allerede endret frame, å få disse to versjoner flettet sammen. Det var mulig å beskytte frames ved å sette rettigheter på dem, men det ble sjeldent brukt.

Intermedia

Intermedia ble utviklet på Brown University for å støtte undervisningen, hovedsakelig i litteratur og biologi. Det ble først implementert på alminnelige Unix maskiner, og senere ble det flyttet til Apple Unix. Det var i likhet med KMS en monolittisk applikasjon, som betyr at man var nødt å bruke systemets egne editorer, man kunne kun arbeide innenfor programmets enhet og ta i bruk de verktøy som fantes her, og det kan ikke kombineres mot andre applikasjoner. Til gjengjeld var editorenes brukergrenseflater konsistente, slik at for eksempel muligheten for copy/paste var til stede i alle brukergrenseflater, noe som skapte gjenkjennelighet for brukeren.

 Den grunnleggende størrelse i Intermedia er Intermedia Documents, som kan sidestilles med frames i KMS. En samling dokumenter ble kalt Corpus. Man kunne skape to-veis links mellom dokumenter, ved å markere tekst et sted, trykke ”start link”, så markere tekst et annet sted og trykke ”complete link”. Da hadde man et link med to endepunkter (kan følges begge veier), og dette ble markert med små ikoner. Utgangspunktet for linket var en block, som var et lokalt anker i dokumentet. Det kunne være en del av teksten i dokumentet det ble referert til, hele dokumentet eller grafikk. Blocks kunne gjenbrukes til flere links. Grafstrukturen i Intermedia var noe annerledes enn i KSM, det var mer i likhet med Internet som vi kjenner det i dag. Et sentralt begrep i systemet var Webs, som var en samling av links og blocks. Links og block ble lagret separat fra dokumentets innhold, i motsetning til løsningen med innleirede links i KMS. Webs ble lagret i en konvensjonell database. Det var lett å skifte kontekst ved å skifte mellom forskjellige webs, men man hadde begrensningen at man kun kunne ha et web åpent om gangen. De samme dokumenter kunne inngå i mange forskjellige kontekster, dvs. webs. Man kunne knytte attributter til links og blocks (f.eks. informasjon om hvor linket går, hva det er etc.). For å unngå det man kaller dangling links, var det slik at dersom man slettet et avsnitt som et link pekte på, så ble linken automatisk slettet.

For å enkelt kunne få overblikk over systemet, hadde man browsers hvor man kunne velge mellom Local og Global maps. Local map viste et dokument og links til dets nærmeste naboer, og Global map viste alle link i et web.

Som KMS hadde også Intermedia støtte for samarbeid. Man kunne låse dokumenter (sette rettigheter) slik at ingen andre kunne skrive i det, men sliden linkstrukturen lå utenfor dokumentet, var det allikevel mulig å peke til- og å komme med kommentarer ol. til dokumentet.

NoteCards

NoteCards ble utviklet på Xerox PARC, og er laget i Xerox Lisp, som kjørte på dedikert hardware, hvilket betydde at for å kunne utvide systemet, skulle man kjenne til Lisp. Det var tenkt som et verktøy til bruk i forskningsmiljøer, men kunne også brukes generelt.

Det konseptuelle utgangspunkt her var indekskort, eller NoteCards. Dette var små vinduer på 3*5 inch som kunne inneholde ubegrensede mengder data av ulike typer (f.eks. både tekst og grafikk). Den lille størrelsen la opp til at man kunne ha flere vinduer åpne på samme tid. Notecards kunne bindes sammen med links, og i likhet med Intermedia, var det også her toveis links. Linksene gikk fra et innleiret linkikon til et helt NoteCard. På hvert kort hadde man mulighet til å åpne et property-vindu som viste link ikoner for alle inn- og utgående links.

Som i Intermedia var det også her mulighet å få grafisk overblikk over nettverket ved hjelp av en grafisk browser, som var et NoteCard som inneholdt et strukturelt diagram over nettverket med NoteCards. Ethvert NoteCard skulle tilhøre en filebox, og det kunne tilhøre flere fileboxes. En filbox var et spesialisert kort som kunne brukes til å organisere og kategorisere store samlinger med NoteCards.

I motsetning til KSM og Intermedia var det ikke støtte for samarbeid i NoteCards.

I likhet med KSM og Intermedia var også NoteCards et lukket system, slik at man ikke kunne koble det mot andre programmer/systemer, men alle tre systemene var også simple og kraftfull og ble anvendt av en masse brukere til en mengde forskjellige formål.

I artikkelen av Frank G. Halasz, beskriver han Seven Issues, syv ting som ikke fungerte godt nok med disse andre generasjons hypermediesystemer (med hovedfokus på NoteCards). Disse punktene er noe han mente burde forbedres på fremtidige systemer:

1.       Search and Query. –> Det var problemer med å navigere i store og ukjente heterogene nettverk, man har behov for avansert query mekanisme og mer spesifisert søkning (f.eks. ut ifra kontekst)

2.       Composites. –> Behov for gruppevis håndtering av Nodes og links.

3.       Virtual structures. –> Problem: håndtering av dynamisk informasjon. Det var vanskelig å endre en overordnet struktur når den først var skapt. Det kommer hele tiden inn ny informasjon som skal passe inn i strukturen, man har derfor bruk for en struktur som kan strukturere seg selv.

4.       Computation. –> Problem: hypermediemodellen er passiv, skapt til å lagre og finne informasjon. Det er ingen støtte for automatisk opprettelse eller behandling av nodes og links. Beregninger er nødvendig for å kunne gjøre noe dynamisk.

5.       Versioning. –> Man har behov for å kunne følge historikken i nettverkets utvikling.

6.       Collaboration. –> Behov for samarbeidsstøtte og simultan adgang til hypermediestruktur.

7.       Exstensibility and Tailorability. –> Behov for å kunne utvide og tilpasse et generelt hypermediesystem slik at det passer til bestemte anvendelsesområder. Skal være mulig å utvide system selv om man ikke er ekspertbruker eller programmør.

Velkommen! Denne bloggen har jeg opprettet i forbindelse med faget Hypermedier og Web på Århus Universitet.

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!